Disse brettene er laget for hele fjellet. Et freeride brett skal kunne brukes over alt. Det skal kjøre godt i preparerte løyper, gi epsike opplevelser i løssnøen og ta deg trygt gjennom parken. Det mest åpenbare kjennetegnet er at bindingen er montert mer mot tail slik at du får et brett som favoriserer å kjøre i en bestemt retning. Der stopper likhetene på disse to brettene.

Testen ble gjennomført av en mann i 40 årene, ferdig med å utfordre skjebnen med sprell i parken. Den ble gjennomført i et mindre anlegg, lengde ca 1 km, koppheis, flatt på toppen, ett lengre bratt heng på litt over 30 grader, litt løssnø mellom trærne og en blåpark. Forholdene i bakken var bortimot opptimale. Null is, bare fast god snø som ropte etter å bli kjørt hardt. Fikk med en snowboarder fra nabohytta på testen. Vi kjørte brettene annen hver tur og diskuterte i heisskøen etter hver tur. Denne testen tar for seg kjøring i preppet løype. Ikke stor nok park eller nok løssnø til å vurderes. Og det er mulig vi sender noen andre om park-egenskaper skal testes ;-)

Hybrid

Brettene er to modeller fra Gnu som blir lansert før neste sesong. Hybriden blir et prisvennlig brett. Rocker mellom bindingen og camber i nose og tail. Medium stivhet med en nose som er noen millimeter bredere enn tail. Denne teknologien hjelper med å sette gode svinger uten bruk av kraft, fart og god teknikk. Sålen er vedlikholdsfri. Samme glid hele sesongen uten behov for å prepping før hver tur (ikke ta dette bokstavelig, det er lurt å mette såle med wax når du ser det har blitt tørrere). Brettet har Magne-Traction langs hele lengden av kantene. Sikrer godt grep under vansklige forhold. Ikke så nødvending denne dagen. Testet med matchende binding. Bent Metal Joint, flex 5/10.

Camber

Brettet med camber er en promodell. Stivere og raskere såle. Vesentlig smalere. Camberen er flatet litt ut mellom bindingene for at du lettere skal få kontakt med snøen selv om brettet er stivt. Dette brettet har fått ny teknologi. Directional Magnetraction. Vanlige kanter på nose og så kommer det bølgete stålkanter mot tailen. Her er det optimalisert for å kjøre med mer trykk på bakfot. Nose løfter seg tidlig for god flyt. Satt opp med matchende bindinger, Bent Metal Solution, flex 8/10.

Testresultat

Flatere terreng

Hybriden kjører skjærende svinger med en gang. At den er mykere gjør at du kan leke deg på små kuler. Etter noe få meter kjennes det ut som du har kjørt brettet en hel sesong. Lettkjørt og vennlig. Dette er en wide modell, men det føles ikke sånn. Rockeren mellom bindingen gjør at du enkelt går fra side til side selvom den er bred.

Brettet med camber får du ikke på skjær. Svingradien er mindre. For å navigere i anlegget blir det litt sladd når du svinger. Samme følelse av at du har kjørt det før. Lett å bli venner. Brettet er utadvendt og imøtekommende. Brettet er mye smalere, det går lett fra side til side, men du må virkelig trykke til og ha fullt fokuspå sving om du skal nærme deg carving-følelsen.

Brattere terreng - Ned henget

I høyere fart er det tydelig at hybriden er laget for å kjøre svinger. Når du slipper deg ned i fallretningen vil brettet inn i sving. Det føles ikke like naturlig å kjøre rett ned, men vi kan hvis vi overstyrer brettets ønsker. Vi merker også at det er mykere. Litt vibrasjon i brettet.

I høyere fart våkner promodellen med camber til liv. Vi kan kjøre rett ned henget og svingene sitter som et skudd. Radien på svingene er større. Vi merker ikke hastigheten på samme måte. Den er superstabil når vi slipper opp. Full fart uten å føle at vi mister noe trygghet.

Vi kjørte selvfølgelig denne testen med GPS. Dette for å se om det vi føler av fart faktisk er riktig. Vi var mest spente på sålen på promodellen som virket veldig rask. Brett fra Mervin fabrikken hvor disse er produsert har gode såler, men har ikke vært helt på høyde med Gentemstick sine racing utgaver. Så hva sier dataen?

Vi forventet at camber og raskere såle skulle gjøre at promodellen ville kjøre fortere. I henget føltes det aldri ut som vi var i nærheten av å nå max av hva brettet tåler og vi kjørte naturlig mer i fallretningen. Vi kunne gjort dette med hybriden også, men vi valgte å kjøre brettene slik vi følte det var naturlig i hver situasjon for å tydeliggjøre forskjellene. Så hybriden ble i større grad kjørt med lange svinger. Toppfarten med camberbrettet ble 66,2 km/t og 62 km/t med hybriden. Supervitenskapelig detaljanalyse viser også lavere puls i høyere fart med camber. Så skal du trene opp O2 opptaket ditt anbefales helt klart en hybrid.

Konklusjon

To gode freeridebrett som appelerer til to typer kjørere. Basert på fartsmåling kan man si et Hybriden kjører bedre svinger fra 0-50 km/t. Fra 50-60 km/t er det smaken som avgjør og fra 60 km/t og oppover vil brettet med camber yte bedre. Dette er en mykere hybrid og en stivere camber. Vi skal teste mer. Myk camber mot stiv hybrid neste gang kanskje?

Vi vil anbefale en mykere og bred hybrid til de som kjører i flatere anlegg. De som kjører lang kanten av løypa og har en leken kjørestil. Brettet med camber velger du om du liker å slippe opp i fallretningen og liker å gi gass. Passer bedre i brattere anlegg med lange runs sånn som i Wylerløypa, deler av Hemsedal og Kvitfjell. Dette var ingen test i løsnnø, men promodellen trenger nok brattere terreng og fart for å flyte skikkelig. Hybriden er bredere og har rocker og vil være bedre når det er slakere og tettere skog.