NM wingfoil, hva skjedde egentlig?

Lørdag morgen la Einar og jeg ut på tokt til det beryktede stredet Viksfjord i Vestfold. Her klumpet de første vikingene seg sammen i byformasjon, mens idag var det foilerenes tur til å dominere i bukta.

Vi var velsignet med vind fra 8-15 ms så deltagerne rigget 4-5m2 og så små foiler de hadde. Bernt Blankholm var regattasjef og startbåt, mens noen lokale hjalp til med målgang, grilling og alt det supre en seilforening kan by på.

Viksfjordstredet var denne dagen minelagt med Cyanea capillata og noen 12mm falløkker. Dette gjorde seilingen i choppy fjordforhold ekstra gøy. Hastighetene ble veldig høye og krasjene med brennmaneter og krabbetegnebøyer flott spektakulære!

8 Jenter i aldersspenn fra 15-60. 11 Karer fra 12 til 60.

Jeg vet ikke 10sek+ hastighetene til alle, men David Bratli dro til med 32.5 knop på ordinært Duotone utstyr og NM vinner Jonathan Bleikvin pushet rundt 28 på AFS pakka si. Jentene fokuserte noe mer på hinderløypa og valgte litt mer kontroll.

Dette skulle først være et NM men ble omklassifisert til Klassemesterskap. Uansett moro å se Jonathan (18) og David (17) banke proffe Aiden Nichols fra NZeland. Den olympiske dama hans dominerte dameklassen sammen med vår egen olympier Siren Sundby, men det var Anne Sofie Furuhaug som ble nr 2 og dermed norsk mester.

Det var veldig spennende til siste slutt, spesielt fordi det bare var de to siste regattaene om talte. Det gav mesterskapet muligheter for opportunistene og premieutdelingen bar preg av overraskelser for oss som fulgte alle regattaene gjennom kamera fra land.

Fordi dette var et klassemesterskap og da organisert av en seilforening som bruker et dataprogram som heter «manage to sail» er det ikke denne gangen mulig å få ut resultatlister per klasse. Når Seasport i samarbeid med Sola brettseilerklubb arrangerte det først offisielle mesterskapet tilbake i 2021 med medaljer Helge hentet hos NSF, snek vi oss litt rundt reglementet nettopp på grunn av hindrene NSF legger inn for å delta. Inntjeningsmodellen til NSF setter også en effektiv stopper for alle som bare vil slenge seg med. Få gidder å melde seg inn i en klubb og betale «forsikring» til Norges seilforbund på linje med aktive seilere.

Siste jeg seilte i Viksfjord var vi fullpakka med 300+ deltagere, ingen krav til noe som helst, og jaggu ble det noe av oss som var der likevel.

Jeg har jobbet med organisering av seilsportene på brett siden tidlig 80 tall. Satt med totalansvar for Norsk Funliga mens windsurfingen var på topp på 80 tallet. På det meste var det 1200 betalende «organiserte» windsurfere. Denne aktiviteten ble for stor til at Seasport fikk holde på denne, så Norsk brettseilerklubb ble stiftet i mer tradisjonelle rammer. NBK overtok terminlister og aktive utøvere. De store inkluderende eventene forsvant, og klasseklubben gav etter for NIF og NSF sine driftsmodeller. Pengestrømmen i NSF er drevet av olympiske budsjetter, så hver gang en klasse blir olympisk eller det ryktes kommer NSF inn.

Seilforbundets nye sjef Eirik Verås Larsen dukket opp i Larvik og fortalte om at det nå var penger til de som ville satse regatta. Det er flott å få et opplegg rundt topputøverne våre men vi har såvidt begynt foilreisen både nasjonalt og internasjonalt. Prioriteringene er typiske fra NSF, og jeg håper de ikke lager en eksklusiv liten klubb med spesialister slik det er gått i alle seilklassen med OL satsning. Det gjelder det å bygge bredde for å bli tatt på alvor av kommuner og seilforeninger.

Misforstå meg rett: Jeg er kjempeglad for alle som bidrar til å gjøre våre små særidretter bedre og synlige internasjonalt. Hvorfor regattaseiling må ekskludere alle som har lyst til å bli med på events uten å støtte NSF, er det jeg ikke aksepterer. 

Så til dere som er like forvirret som World Sailing (organisasjonen som sitter på «rettighetene» til mesterskap er situasjonen i 2026 følgende. Det er fire metoder å bli proff wingfoiler på.

1. Instagram/YouTube

2. Wingfoil world tour(expression class/Freefly/Freestyle) alt utstyr er lov og klart den klassen som er billigst og har proffest arrangør struktur.

3. IWSA «tradisjonelle regattaer» med superdyrt utstyr som må byttes ofte.

4. X-15 som er forsøket fra Starboard til å kopiere «suksessen» fra IQ-foil med entype som favoriserer store tunge kropper og blir dyrt for alle da utstyret selges i monopol situasjon uten lokale forhandlere (ingen andre enn produsenten driver da rekruttering) og klassen oppdateres fullstendig annet hvert år. Ingen vil ha det i annenhåndsmarkedet i likhhet med IQ foil utstyret heller. Så prisen for en liten gruppe blir veldig høy.

Min anbefaling til alle som er tent for racing eller å leve ut livet som wingfoiler, er å bli god på vanlig utstyr og kombinere innholdsproduksjon med wildcards i GWATouren. Da bygger vi livsstilen som gjør sporten robust og levedyktig på sportens egne premisser.  Da slipper man å bli avhengig av kompliserte regelverk og «offentlige»bevilgninger som svinger med den kommersielle verdien som Den Olympiske komité, World Sailing og NSF mener wingfoil har.

Helge Rotnes

Her er de endelige resultatene fra "Gold Fleet"