Januar 2024. Thomas fra Capita Snowboards og Union Binding Company ringer. "Jeg har fått inn vareprøver på neste års utstyr. Klar for et møte?" Jeg svarer: "Det møtet tar vi i stolheisen!" Å lese katalog sammen eller basere seg på Youtube-anmeldelser gjort under perfekte forhold driver vi ikke med. Vi skal teste utstyret selv i typiske norske forhold. Alt for å kunne gi best mulig veiledning, og fordi vi elsker jobben vår. Og det er bare én måte å gjøre ting på – riktig!

Thomas fra Capita og Union er alltid blid når møtene foregår i stolheisen. Han er forresten blid det meste av tiden uansett.

Thomas plukker meg opp tidlig en morgen i januar. Setene er slått ned, og vi kan ikke se ut av bakruta siden bilen er fylt til taket med bindinger og brett merket 2025. Vi setter kursen mot Tryvann. Ja, vi vet at Oslo Vinterpark-logoer henger overalt nå, men for oss er det fortsatt Tryvann. Stedet hvor vi på 90-tallet, langs den mørke skogsbilveien, spurte små barn som var ferdige med skiskolen om vi kunne kjøpe kveldskortet deres for 10 kr. Foreldrene som ventet på arvingene på parkeringsplassen fikk det heldigvis ikke med seg, og vi, som ikke fikk økonomisk støtte hjemmefra til brettkjøringen, fikk 2-3 timer kveldskjøring for en billig penge. Den gang i bukser fra Army Shop og en jakke vi fikk billig. Nå tropper vi opp i Gore-Tex, goggles med linser som tilpasser seg lyset, og et lass med nyheter for neste sesong.

Vi ruller inn på parkeringsplassen. Det er tåke og klassiske norske forhold. Hardt, men ikke isete. Med andre ord, perfekte forhold for å teste brett og bindinger på det føret som våre kunder ofte bruker utstyret i.

Utsyret som ble kjørt av oss begge denne dagen var

Capita: DOA (Defenders of Awsome), Super DOA, Navigator, Kazu Kakubo Pro, Mega Mercury, Mercury, Aeronaut, Mega Death, Spring Break Powder Racer og The Black Snowboard of Death.

Union: Atlas Pro, Atlas, Force Classic, Force, Ultra og Falcor (Travis Rice).

Så var det frem med skrutrekkerne, dra ut alt utstyret på parkeringsplassen og bestemme hvilke bindinger som skulle på hvilket brett. Skjult i tåkehavet fløy pappesker til høyre og venstre, mens våre små entusiastiske utbrudd kunne høres av den kinesiske familien som prøvde ubehagelige slalomstøvler hos skiutleia.

Vi var klare. Vi tok med oss to og to brett, kjørte annenhver tur på utstyret og diskuterte i heisen. Hvor fort ble du trygg på brettet og egenskapene det har? Kjørte det bra rett ut av heisen, eller krevde det mer fart? Sitter det godt på skjæret, eller slipper tailen når du trykker til? Sitter det fint på tåkant, men slipper på hælkant? Er brettet for stivt for Tårnbakken? Fungerer det bedre med farten i Wyller-løypa? Og popper det med masse energi på kulene? Hvilken type kjører passer det for?

De beste møtene er alltid i stolheisen, og vi får svar på ting som et møte med katalog og en kopp kaffe aldri ville gitt.

90 % av kundene våre er ikke proffer, og de får som regel betalt for en vanlig jobb, ikke fordi de er eksepsjonelt gode brettkjørere med en stor følgerskare på sosiale medier. Capita har et stort utvalg for dem som virkelig kjører bra på brett. Her finner vi stive modeller med avansert teknologi og høy ytelse. Vi ser at disse får varme anbefalinger fra Youtubere over hele verden, som viser utstyret i perfekte forhold: masse nysnø, myke løyper, og forhold som gjør det enkelt å sette kant.

Men dette er ikke overførbart til de dagene vi opplever flest av her til lands. I de fleste anlegg i vårt kongerike er luftfuktigheten høy, noe som gjør at snøen raskt blir kompakt og hard etter snøfall. Vi får ikke 7–10 meter snø i løpet av sesongen, og vi kjører ofte på underlag hvor resten av verden hadde holdt seg inne for å se Simple Pleasures på VHS eller spille Tony Hawk Skateboarding på PlayStation.

For at vi skal kunne anbefale et brett til kundene våre, må det fungere godt når forholdene ikke er optimale.

Her kommer vår evaluering av brettene. Dette er de vi valgte å kjøpe inn. Resten ble for dyre i forhold til egenskapene eller dekket samme behov som modellen vi syntes kjørte best.

Capita - Aeronaut | Dagens testvinner? Det er mulig. En sann all-rounder som det føltes trygt å kjøre med en gang. Den satt like godt på hælkant og tåkant. Den er intuitiv og lettkjørt. Rask fra kant til kant og holder et godt grep. Fungerer både i slakt og bratt terreng. Skal du ha et brett som gjør alt, så velger du denne. Denne kunne jeg lett hatt bak i bilen og vært klar for alt dagen bringer.

Capita - Navigator | Det beste valget for kjøreren som liker seg i hele anlegget, men som ikke går for seier i den lokale big-jump konkurransen. Cruiser gode svinger i løypa, for deg som drømmer om dager med løssnø og som drar gjennom parken med straight airs og mindre rotasjoner. En skikkelig freerider for løype og pudder. Veldig lettkjørt og du føler at du og brettet er gamle kompiser. Den reagerer raskt og du har full kontroll. Vi testet denne i 158cm. Den har litt kort tail og det ble tydelig når man trykket til på hælkantsvingen. Den slipper litt og du må holde igjen. Jeg veier 80kg og det hadde nok lønt seg om jeg hadde kjørt den i versjon på 161cm eller 164cm. Så er du en som cruiser rundt i hele anlegget og leter etter løssnø eller kjører store svinger i anlegget er dette brettet perfekt!

Kazu Kakubo Pro | Stiv og lang effektiv lengde. I mindre fart er den ikke helt med. Du må bruke mer kraft for å få den opp på kant. Og når du ligger i svingen løfter ikke kanten seg mye opp fra snøen som gjorde meg litt usikker på om jeg risikerte å hekte. Men når du får opp farten våkner den til liv. Det er 2 cm set-back, og det skal være bratt før du flyter godt i løssnøen. Dette er en aggressiv allrounder for den freestyle orienterte pudderjegeren. Denne kjøper du om du elsker å dra på og kjører i et anlegg med lange og brattere bakker hvor den kommer til sin rett. Og der er den et veldig godt valg.

DOA (Defenders of Awsome) | Et supert valg for alle som kjører park! DOA kommer i to versjoner. Vanlig og super. Dette brettet er elsket av mange og får gode reviews "over alt". Men husk, dette er et parkbrett. Det er helt fantastisk i parken, men det satt ikke veldig godt i løypa. Nose og tail løfter seg tidlig og det ble tydelig når det var hardt i bakken. Når man la seg inn i svingen på hælkant var det vanskelig å holde grepet og jeg gikk over i skrens i stedet for skjær. Dette er brettet er magisk i parken, men er ikke en god allrounder. DOA er et av de beste parkbrettene, kjøp denne om du kjører runde på runde i parken og ler av de som sier det er løssnø om du er villig til å gå litt.

Spring Break Powder Racer | Jeg digger dette brettet. Tidligere hadde den flat camber, nå har den tradisjonnel camber. Med den nye camberen må det kjøres hardere og fortere. Brettet er ikke stivt, men det er mye brett i korte lengder. Det er bredt og du må ha litt fart for at det skal gå på kant. Den tidligere flate versjoen satt bedre på hardt føre i mindre fart. Men dette er et spesielt brett. Det vil for de aller fleste være ett brett nummer to eller tre. Det er for carving og løssnø. Du får surfebrett følelsen nå du ser på det og det har x-faktoren som gjør at når blikkene møtes, så får du lyst til å dra på date i nærmeste bakke.

Mercury | Denne er i samme klasse som Kazu. Capita kaller dette en all-mountain for bruk i hele anlegget og utenfor løypa om forholdene er gode. Dette er en allrounder for snowboarderen som vil gjøre tricks. I preppet løype og utenfor. Den er stiv og for de som kan kjøre brett og som slipper opp, slik at farten er så høy som bakken tillater. Den har set-back på kun 1,2 cm som gjør at jeg ikke kan love kundene veldig god flyt i løssnøen. Dette er et freestyle brett du kan kjøre utenfor løypa. Skal du kjøre løssnø bør det være bratt og farten høy for at ikke låra skal bli helt kokt.

Test - Union Bindinger

Force Classic | Verdens mest solgte bindings-modell de siste årene og det med god grunn. Denne fungerer til alt og kan brukes av alle. Den er solid og alle deler fungerer akkurat slik de skal. Den kjøres i park, i preppet løype og i løssnøen. Også denne dagen fungerte den veldig bra på alle brett uansett hvilken type de var.

Force | Den nye versjonen av Force har gått gjennom en kraftig oppgradering hvor år med utvikling har blitt puttet inn i Union sin bestselger. Force har vært lik i mange år og har solgt som hakka møkk. Den har vært den samme i mange år og for å tilfredsstille alle kunder valgte de å gi den gamle versjonen Classic til etternavn. Alle deler er nye og fin-tunet og har samme feeling. Om vi merket stor forskjell når vi testet den nye mot den gamle? Tja. Ikke lett å merke stor forskjell.

Ultra | Var dette favoritten denne dagen? De vil jeg tro. Dette var bindingen som føltes som en del av bootsene. Det føltes mer som man sto rett på brettet med en følelse at bindingen var en del av brett og boot. Den er ikke veldig stiv, så om du kjører skikkelig hardt og er vant til bindinger i carbon, så vil du kanksje tenke at den svikter og bøyer seg for mye. Men jeg syntes den var helt magsik. Ikke til å vinne en boardcross konkuranse, men til vanlig kjøring som byr på alt mulig, var denne en inner ti-er.

Falcor | Travis Rice sin pro-modell er rå. Den sitter godt og har stiv highback. Den er satt opp med freestyle straps som gir litt bedre bevegelighet ved ankel enn rene freeride-bindiger som Union Atlas. Den har nytt design nederst som skal hindre at snø legger seg rundt bindingene når du kjører. Litt mindre snø å "beever-slappe" når du står i heiskøen. Kjøp denne bindingen og du liker litt stivere binding, du ønsker å ikke føle deg helt låst i sideveibevegeligheten og du har plaket av Travis Rice over senga.

Atlas | En skikkelig freeride-maskin som holder deg godt på plass. Denne passer perfekt på stivere brett som er laget for fart og som tåler en trøkk når det er mye energi i kjøringen.

Ingen av bindingen skuffer. De gjør jobben de skal i den kategorien de er designet for. Her er det bare å ta en prat med seg selv om hvem du er, hva du trenger og hvilken binding som gir deg meningen med livet. Så velger du den bindingen som passer deg best.

Dukker det opp spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar. Så får du svar og neste mann får kanskje også svar på det han lurer på. Ses på fjellet. Dette blir den beste seongen din til nå. Det lover vi.

Selvportrett av Simen, da Thomas hadde glemt kameraet hjemme.